tirsdag 8. mai 2012

En fot i Knausgårds verden

Jeg er litt ordløs for tida. Har vårvinden feid avgårde med dem? Har snøspurven fanget dem i nebbet sitt og fløyet nordover med dem?

Neppe. De kommer tilbake. Jeg kjenner meg selv nå, når det gjelder dette med ord. De kommer plutselig, brått, som lyssøyler inn over skrivebordet. Eller de kommer som dalende snøfiller mot jorden, hvite, rene, langsomme.

En dag. Kanskje i dag?

Mens jeg venter på de riktige Ordene, jobber jeg med andre ord. Artikler, intervjuer.
Og ikke minst så leser jeg.

Jeg har endelig tatt steget og funnet frem Knausgårds Min Kamp 1.

Det er en merkelig verden å trå inn i. Boka fanger meg umiddelbart, med sin grådystre stemning og konkrete, nakne tekst. Knausgård er gull, han er gråstein og han er alt i mellom også.
Fordi jeg selv er et skrivende menneske, er mye av det han beskriver både interessant og gjenkjennelig.

Noe er tyngre å komme gjennom, og enkelte ganger kjeder jeg meg. Andre ganger klarer jeg ikke fri meg fra boka, selv om jeg legger den fra meg. Setningene klamrer seg fast i meg, og jeg får dem ikke løs fra tankene.



4 kommentarer:

  1. Jeg har vært gjennom alle unntatt den siste. Tenker at den kan spares til jeg har god tid.
    Liker bøkene veldig godt. Beundrer språket.¨
    :-) Kos deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er litt deilig å vente på en bok man vet er god. Man kan se den ligge der, uåpnet, og man kan la seg fylle av forventning til innholdet...

      Slett
  2. Jeg hører til den gjennomsnittelige Knausgårdleser, den som bare har lest to bøker av Knausgård.. Likte den første boka hans, språket i den var lett og fint.Nr. 2 slet jeg meg igjennom. Så sa det stopp. Det er nok slik at enten blir du revet med i disse murstenene av noen bøker, eller så gjør du som gjennomsnittsleseren. Greit det vel, vi gripes ikke av de samme bøkene...Men må si jeg beundrer forfatteren som kan skrive så mye på så kort tid. Hm... ordtørke er ikke uvanlig for den som sysler med å skrive.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg visste ikke at det var mange som bare har lest to av bøkene. Men jeg forstår godt at man kan bli lei, det er jo tross alt vanvittig mange sider om én persons liv.
      Jeg har kjøpt bok nr. to, så jeg antar jeg vil prøve meg på den når nr. 1 er fullført.

      Takk for innspill, klem fra LK

      Slett