En reise og et valg

Føttene mine synker ned i myk sand. Jeg lager avtrykk hvorenn jeg står og går. Spor.

Bak meg strekker stranden seg videre, lager en lun bukt mellom havet og den lille bygda.

Jeg retter blikket mot horisonten der ute. Barentshavet, det veldige hav nord på kloden, kommer inn her. Sender sine bølgetopper mot stranden, som en siste ferd mot land glir ryggene inn og flater ut når de brer seg foran føttene mine.

Jeg er så langt nord i Norge som jeg aldri har vært før. Storslagen natur danner kulissene for små bygder og byer på min ferd. Vår ferd, for jeg har min mor med. Dette er en reise for oss begge.

Stranden jeg står på, er en perle. Et sted hvor storhavet møter en flik av vår lange kyst, et sted for å drikke av naturens storhet.

Turen var et valg jeg gjorde for mange måneder siden. En planlagt reise, likevel har den blitt så mye bedre enn vi kunne forutse. Bedre, fordi valg ble tatt underveis, valg om å oppsøke mennesker fra et tidligere liv. Mennesker som viste seg å ha ventet på oss. På meg og min mor. Mennesker som tok imot oss med hjertevarme og godhet. Kontakt er opprettet. Noen dører er lukket, andre er åpnet.

Vi har alltid et valg. Hver dag, hvert minutt kan vi velge hva vi skal gjøre. Noen ganger er de valgene vanskelige, andre ganger gjør vi dem uten å tenke oss om.

Jeg valgte turen. Min mor valgte å ta et skritt mot noen hun ikke hadde sett på mange, mange år. Et modig valg. Et livsvalg, fordi det vil ringvirkninger for resten av hennes levetid.

Kanskje du har noen du skulle velge inn i livet ditt?