onsdag 25. januar 2012

Januarsola skinner på fødselsminner

I dag er det 25 januar. Det vil for alltid være en spesiell dag for meg, for det er min sønns bursdag. Min førstefødte begynner å bli stor gutt, og senere i dag fylles huset med klassevenner og familie. Det skal feires behørig, med godteri, skattejakt, gavedryss og kaker.


Sola skinner på kontorveggen...

Denne 25.januar ble også dagen jeg så sola ordentlig for første gang i år. Jeg husker som det var i går, da jeg som nybakt førstegangsmamma trillet rundt på sykehuset med gutten min. Plutselig kom jeg til en gang med masse vinduer, og møtte strålene fra januarsola der ute. Jeg utbrøt: "Er det virkelig en verden der ute?!"

Den litt fortapte og fortumlede følelsen man har etter en fødsel, skal vise seg å vare ved. Kanskje forsvinner den aldri når man har egne barn. Man vil alltid være fortapt i dem. Man vil alltid være sårbar på deres vegne, med et sterkt ønske om å beskytte dem fra det som er vondt i livet. Man slutter aldri å være mamma eller pappa.

Tatt ute i hagen i dag. Endelig er hun her igjen!


Sønnen min var stor da han kom til verden, og nå er han lang og hengslete. Gjennom hele svangerskapet visste jeg helt sikkert at det var en gutt, selv om vi ikke hadde sett det på ultralyd. Det var en guttemage jeg hadde, dermed basta.
På en slik dag kan man mimre, tenke tilbake på babytiden og kanskje bli litt rørt. Misforstå meg rett, jeg ønsker overhodet ikke flere babyer. Men det er en tid som er over for alltid, og det er litt vemodig uansett hvordan man ser på det.

Nå skal hus vaskes og kaker bakes. Ha en strålende dag, alle!

PS: Mandag denne uka fikk jeg en fantastisk nyhet. Fortsettelse følger!

4 kommentarer:

  1. Gratulerer med dagen, til dere begge! Ja, det er riktig det du sier her: en mamma er en mamma for alltid, med alt det innebærer!! En mama bærer med seg rollen hele livet, følelsene ligger av og til godt til rette i hjertet, hviler, alltid der, tilstede. Av og til ligger de utenpå kroppen og krever all oppmerksomhet, og både gleden, lykken, angsten, sårheten og sorgen kjemper om oppmerksomheten på barnets vegne.For å være mor innebærer at man før elelr siden er nødt til å føle på hele følelsesregisteret.

    Et barn er bare til låns, sies det, men mamma er man hele resten av livet. Min eldste datter ble født den 21. januar for 26 år siden, så jeg har nettopp kjent på de følelsene du her beskriver. For det å bli mamma - være mamma - er ... det vakreste... det mest intense...det vondeste... det beste i hele mitt liv, og jeg ville ikke vært en dag, en time, et sekund foruten henne i mitt liv.

    Kos deg på dagen.
    Klem fra en mamma til en annen

    SvarSlett
  2. Tillykke med din søn. Og fine ord med på vejen. :)

    Ønsker dig en herlig dag med fin fejring af din førstefødte. Og i øvrigt flot med solen på kontorvæggen! Klem.

    SvarSlett
  3. Gratulerer med overstått dag : )) nei man slutter aldri å være mamma eller pappa !

    mandag ser ut til å ha vært en god dag for mange ; )

    ønsker deg en like fin tordag : ) klæm

    SvarSlett
  4. Janna: Så godt beskrevet om mammarollen. Gratulerer med januardatter. ;)

    Megan: Takk for din hilsen. Det ble en heftig, men flott bursdag.

    Berit: Takk for hilsen! Ønsker deg også en fin torsdag. Nå er hun her! :)

    SvarSlett