fredag 13. april 2012

Vårlengt og vinterdvale

"Man påvirkes av omgivelsene sine", tenker jeg og lar blikket vandre ut vinduet. Det er hvitt ute. Hvitt og kaldt.
"Hvordan påvirkes jeg?" 
Jeg lar blikket følge kystlinjen jeg ser, der nede ved foten av fjellet. Til og med kanten av havet er hvitt. Oppover fra havet strekker skogen seg, svart skog tynget av våt, smeltende snø.
Blikket vandrer langs fjellryggene, som er knapt synlige på grunn av den gråhvite tåken som henger over dem.

"Blir jeg kald av å se ut på vinteren som fortsatt har grepet om landskapet? Blir jeg tom av den fargeløse tilværelsen, stillheten som preger en verden dekket av snø?" 

Jeg bruker sansene videre. Blikket mitt ser på det som er nærmere nå. Hagen er hvit, den også. Plenen er dekket av en tung, hvit dyne. Ingen antydning til liv, alt står stille. Bjørkealleen hviler seg, trærne liksom lener seg mot hverandre og venter. Taust.

"Blir jeg tynget av det grå lyset? Føler jeg at jeg vil kveles av tåken som fyller horisonten?"

Jeg åpner vinduet på gløtt, og blir stående og lytte i vinduslommen. Lar øynene hvile mens de andre sansene tar over.
Det er liv. Fuglene synger, den ene trillen overtar etter den andre. Ved skogholtet vet jeg at en skjærefamilie oppfostrer et kull unger akkurat nå. I det fjerne bjeffer en hund, og på veien hører jeg biler kjøre til og fra. Fra taket over meg renner en konstant strøm av smeltevann.

En duft fyller meg. En skarp, rå lukt av vinter på hell.
Livet er der ute. Våren er der. Tilbaketrukket i kulissene akkurat nå, men den er der.

"Jeg påvirkes av landskapet", tenker jeg og smiler.

Jeg har vårlengt. Jeg har våknet fra dvalen.


5 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Fine ord. Og jeg er enig, vi påvirkes i høj af vores omgivelser. Her er det jo så, at vi til dels kan vælge, hvordan vi vil lade os påvirke, MEN lige netop når det gælder naturen så synes jeg påvirkningen er positiv. Det giver mig en vældig glæde og velsignelse at være i naturen og turde være en del af den cyklus, der udspiller sig. For det er vi, mener jeg, om vi vil stå ved det eller ej. Jo tættere jeg kommer på naturen, desto tættere kommer jeg på mig selv.

    Det er dejligt at mærke foråret efter en lang vinter. Og at have vårlængsel er et sundhedstegn, synes jeg jo! ;) Har faktisk skrevet lidt om melankoli hos mig i dag, efter jeg læste nogle gode artikler om netop det enme i går. Både du og jeg har jo også berørt det emne flere gange i vinter. Fordi! ;)

    Med de ord vil jeg ønske dig en fin fredag med lidt af hvert og mest af det, der gør dig glad. Klem gode ven. :)

    SvarSlett
  3. Nydelig skrevet, Lill-Karin, og jeg kjenner det , jeg også, og har et innlegg ligende om akkurat dette: vårlengt og det å kjenne etter hvordan man har det... Visst påvirkes vi av omgivelsene, og i vårt land i særdeleshet hvor blant annet naturen er så dramatisk, og været så omskiftelig. Kontraster og nyanser... Det også vi mennesker er gjort av...

    Ha en fin vårdag videre!
    Klem og god helg.

    SvarSlett
  4. Jeg tar ordene deres til meg og kjenner de varmer. Takk, kloke jenter!

    SvarSlett
  5. Så fint og levende du skriver. Og jeg kan kjenne meg igjen i det. Jeg lengter også - og jeg blir også påvirket av mine omgivelser, enten det er natur og landskap eller dem jeg omgås. Sånn er det bare. Fint, og samtidig litt rart syns jeg :) Jeg håper du har gode dager og at kommende uke blir fylt av glede og inspirasjon for deg :) klem

    SvarSlett