12: Hvorfor?

Dette er kapittel 12 i en føljetong. Du kan lese de tidligere kapitlene her, eller ved å trykke på etiketten "Blogg-føljetong". Har du kommentarer eller innspill, skriv gjerne!

 

**********************

«Hvis jeg ble til mot min mors vilje, skammer hun seg kanskje fortsatt over meg?»

Tankene kvernet, slik de hadde gjort siden hun leste boken. Hvorfor hadde moren ønsket at hun skulle lese den? Var det for at datteren skulle forstå hvorfor hun hadde forlatt sitt barn? Var det for å fortelle sin egen, brutale historie?

Var det for at datteren skulle innse at hvis moren ikke rømte, ville hun også bli gal, slik som moren i boken?

«Men jeg forsvant ikke. Jeg døde ikke. Jeg var her, mor. Hvorfor forlot du meg?»

Hun sank ned på sengen i hotellrommet hun fortsatt leide. Hun følte seg tom, kald og mørk innvendig.

Hun visste ikke lengre om hun hadde et mål for reisen.

 ***************************

«Noe har skjedd. Hun kommer ikke.»

Kvinnen travet frem og tilbake over gulvet. De bare føttene laget nesten ikke lyd, og kjolen flommet rundt henne for hver gang hun snudde og endret retning i rommet.

«Har boken virket mot sin hensikt? Har hun lest den og trukket feil konklusjon?»

Forfatteren var ikke der for å svare henne på sin rolige, dyptfølte måte. Stillheten hadde ingen svar.

Kvinnen satte seg ned og la hodet i hendene.

Hun ville at datteren skulle forstå hennes sorg, hennes hemmelighet. Hun håpet at datteren skulle trekke ut av boken de skjulte ordene. De om at hun elsket sin datter tross alt som hadde skjedd. Om at hun måtte forlate henne for å bevare seg selv. Bare slik kunne hun bli en mor – senere.

Men kanskje følte datteren nå bare forakt?

 

Hjertet føltes som et åpent sår i kvinnens bryst, da hun kledde seg for å gå til klippene.