tirsdag 11. januar 2011

Hent deg en neve energi

Mennesket og natur hører sammen. Mennesket har utviklet seg fra – og i – naturen siden ”tidenes morgen”, og vi har alltid vært avhengig av den. For mat, for vann, varme, ly. For overlevelse.

Slik er det også i dag, men aldri før har vel mennesket vært mer distansert fra naturen enn nå.
Hva tenker du når du hører ordet natur?
Naturen er det som er rundt oss, hele tida. Også midt inni byen. Vi blir påvirket av vind og vær – for eksempel hvis det regner så tar du paraplyen med deg på jobb. Snør det, må du kanskje koste bilen før du kjører inn til byen.
Er det glatt, må du passe på hvordan du går gjennom gatene. Og ikke minst så er vi vant til å kle oss etter hvordan været ser ut utenfor vinduet.

Om sommeren smører du deg inn med solkrem slik at du ikke skal bli solbrent.
Naturen er alt vi ser, lufta vi puster og vannet vi drikker. Den er også vår mat!
Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men vi er fremdeles – slik vi har vært fra arten menneske ble til – påvirket og i evig symbiose med naturen og jorda vår.
Vi er avhengige av den – og vi har den rundt oss hver dag. Likevel er mange av oss distansert fra den, og tenker ikke over hva vi ser rundt oss. At alt rundt oss er bygd opp av materialer vi finner på jordkloden. Tingene våre, møblene, bilene, tannbørsten, fotoramma og telefonen, er bygd opp av stoffer jordkloden byr på.

Kaster vi blikket ut vinduet, ser vi opprinnelsen til alt. Også oss selv.
 Natur er energi. Har du hørt noen si at ”den skogsturen var bortkastet” eller ”å gå i fjellet gir meg ingenting”. Riktig. Ingen sier det, fordi det er en sannhet i at det å være ute i naturen gir mennesket noe.
Er vi for distansert fra naturen? Ja. Tenker vi for lite over hva omgivelsene våre faktisk betyr for oss? Ja. Kan det være til hjelp for mennesket å faktisk søke tilbake til naturen, tilbake til skogen, fjellet, fiskevannet og havet? Ja.
Begynn med å løfte blikket og
ta inn verden rundt deg. Himmelen med verdensrommet og dets fascinerende gåter. Skyene som driver i sitt evige kretsløp. Fjellene som har vært der i uminnelige tider, og sett alt det du ikke har sett. Trærne, som med sin fantastiske levemåte gjør det mulig for oss å puste. Jorda vi går på, som vi er spesialtilpasset for å hente næring ut av.

Jorda er gammel, mennesket er nytt.
Gå ut og hent deg en neve energi fra naturen, og vær takknemlig for at akkurat du lever akkurat her og nå.

2 kommentarer:

  1. Enig med deg! Ut å gå, er fantastisk terapi. HAr en hund som er god drakraft, veldig gla i å gå tur.

    SvarSlett
  2. Gratulerer, du ble den første til å kommentere bloggen min. :)

    Vi har ikke hund, men jeg er vokst opp med det. Nå har vi katt, og det holder så lenge ungene er små.

    Ser ikke bort fra at kanskje en dag... :D

    SvarSlett