Som jeg har skrevet her inne før, jeg opplevde en stor inspirasjonsbølge komme over meg da jeg sluttet som fast ansatt. Det betyr ikke at jeg hadde det fælt i min forrige jobb. Tvert imot, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har trivdes bedre på noen arbeidsplass enn akkurat her; i hjertet av en travel lokalavis-redaksjon! Jeg savner til tider mine kolleger, og møtte mange spennende mennesker i løpet av de årene jeg jobbet her.
Men det var noe befriende med å ikke måtte følge klokka mer. Ikke "måtte" følge redaksjonens puls, men heller stå på egne ben. Følge egen puls, egne innfall og egen inspirasjon. Krevende, ja, men også givende.
Så jeg begynte å skrive noen tekster igjen. Dikt. En form for skriving og poesi som hadde ligget på hylla i årevis.
En av de tekstene sendte jeg til ei venninne av meg, Trine Strand. Strand er en dyktig sanger, låtskriver og artist, som har lært meg noe om å følge hjertet og ta seg selv på alvor.
Jeg sendte teksten for å vise henne litt av det som hadde utviklet seg siden jeg sluttet i jobben.
Trine trykket teksten til sitt hjerte, og kvelden etter fikk jeg en epost.
Hun hadde fått sin bror, Are Pedersen, til å lage melodi til teksten.
Jeg var målløs.
En sang. Av mine ord. Var det virkelig mulig??
Det var det.
Det var det.
Og noen uker senere, om kvelden den 16. desember, fremførte Trine sangen under sin julekonsert. Jeg visste ingenting på forhånd. Hjertet dundret som besatt mens hun delte mine ord, Ares melodi og sin nydelige stemme med publikum.
Tusen takk, Trine! Tusen takk, Are!
Her er teksten:
Æ e ho som vandre i
skogen
æ e ho som alltid
ser lys
æ e ho som stoppe
for sommerfuglen
og smile når
gullbladan frys
og lar fuglesangen
varme sitt sinn
æ e ho som samle på
ordan
og ser poesi i
vårkald vind
æ e ho som finn
glede i mørket
som ser liv i ei
stjerneklar natt
æ e ho som har
gråstein i lomma
og kalle den sin kjæraste skatt
æ e ho du møte på stien
en høstkveld, i skumringstid
og løfte du blikket så ser du
Æ e ho som føle sæ
fri
(C) Lill-Karin Nyland
Så fint dikt! Kan godt forestille meg at det passer som sangtekst, og at det må ha vært en svært spesiell opplevelse å høre ordene dine formidlet slik!
SvarSlettKjempefint dikt! Og for en hyggelig overraskelse du fikk!! :-)
SvarSlettSå kjekt! Kanskje du kan legge den ut på bloggen din som lydspor en gang?
SvarSlettTakk for deres gode ord. Etter hva jeg forstår, skal låta spilles inn på plate sammen med de to artistenes øvrige låter. Det gleder jeg meg veldig til!!
SvarSlettJeg elsker simpelthen dit digt. Det her og de andre også. Så drømmefyldte og melodiske og sanselige. Tak:) Jeg må bo langt væk fra skoven og naturen i det hele taget for tiden, men når jeg læser dine digte, kommer jeg hjem igen. Held og lykke med digtene dine. Laila
SvarSlettDet var jo en aldeles nydelig tilbakemelding, Laila! Takk for dine ord, og takk for at du leser med. Det gir meg inspirasjon til flere dikt. Og ikke minst så er det godt å høre at flere er like glad i skogen som meg. :) Klem fra meg.
SlettOg tusinde tak: ) for dine fine ord. Ja, skoven er et dyrebart sted. Godt at dele:) Klem fra Laila
SvarSlett